Mot slutten av juli 1943 blir Remscheid angrepet av allierte bombefly og truffet hardt. Hovedanlegget til HAZET blir også nesten fullstendig ødelagt av brannbomber.
Mange maskiner kunne imidlertid benyttes videre, ettersom kun de etter hvert brukte elektromotorene måtte skiftes ut. Det lykkes å skaffe til veie materialer for å sette i stand maskinene. Imidlertid blir produksjonen tildels flyttet til Schmalkalden i Thüringen, ettersom nybygget i Güldenwerth fremdeles ikke er ferdig.
Et år senere produseres det fremdeles i Remscheid, i begynnelsen tildels fremdeles under åpen himmel (nøkler ble ansett som viktig krigsutstyr). Etter opprydningen i kjølvannet av ødeleggelsene ble hovedanlegget i Vieringhausen nødtørftig oppbygd igjen med teglstein fra ruinene.
I 1947 fullføres langsomt men dog anlegget i Güldenwerth, og de gamle forretningsforbindelsene, fremfor alt til utlandet, blir gjenopptatt. Med sitt gode omdømme grunnet høy kvalitet og produktmangfold, kom HAZET-verktøy uskadet fra krigen.
Den egentlig gjenoppbygningen av virksomheten fant først sted etter valutareformen i juni 1948. Ved dette tidspunktet arbeidet omlag 100 menn og kvinner hos HAZET. Manfred Burckhard starter sin lærlingetid hos HAZET (Han mottar i 1966 representasjonsfullmakt, i 1974 fullmakt og blir fra og med 1991 økonomirepresentant i firmaledelsen uten å være familiemedlem)